Topshop i Norge - da en varemerkekonflikt stanset en motegigant

I 2010–2011 planla den britiske motekjeden Topshop en storstilt satsing i Norge, med en 2.200 kvadratmeter stor butikk over tre etasjer i Karl Johans gate i Oslo. Varner-gruppen hadde sikret seg franchiserettighetene, og planene var klare. Men alt ble stanset – ikke av økonomiske problemer eller manglende interesse, men av en navnekonflikt.

Topshop-Topman in SM Aura, BGC, Hans Olav / CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons

Bergensk kjøpmann eide rettighetene i Norge

Bakgrunnen var at den bergenske kjøpmannen Baljinder Singh Pandher, gjennom selskapet Classic AS, eide de norske rettighetene til varemerket «Topshop». Han solgte allerede klær under merket i butikker i Bergen, Drammen og Oslo, og hadde planer om å videreutvikle Topshop som merke i Norge.

Rettighetene hadde han fått overdratt fra vennen Olav Eide Knudsen, som i 2005 vant en rettslig strid mot Topshops britiske eier, Arcadia Group, om navnet i Norge. Dermed sto Pandher sterkt juridisk – Arcadia hadde fått avslag på sine søknader til Patentstyret, senest i april 2010.

Forhandlingene strandet

Arcadia Group forsøkte først å kjøpe rettighetene fra Pandher, men tilbudet var langt unna hans krav. Ifølge Dagens Næringsliv krevde Pandher i utgangspunktet 10 millioner kroner, mens Arcadia tilbød 1 million. Da Arcadia trakk seg, tok Varner-gruppen over forhandlingene. De startet med et tilbud på 4 millioner, økte til 7 millioner, og Pandher sa han ville akseptere 8,5 millioner.

Til slutt var det 1,5 millioner kroner som skilte partene. Varner-gruppen mente de hadde nådd sin smertegrense og avbrøt forhandlingene. Pandher mente på sin side at Topshop kunne tatt seg råd, og at det var «småpenger» for en motekjede som omsatte for milliarder.

Konflikten tilspisset seg

I tillegg til striden om rettighetene, anmeldte Pandher Topshop til politiet for salg til norske kunder via nettbutikken deres. Han mente dette krenket hans enerett til varemerket i Norge.

Arcadia ba Patentstyret om utsatt frist for å svare på avslaget de hadde fått, trolig for å holde dialogen i gang, men uten at det førte frem. Til slutt ble franchisekontrakten med Varner-gruppen kansellert, og lokalene som var satt av til Topshop, ble brukt til andre kjeder som Bik Bok og Volt.

Hva vi kan lære av dette

Denne saken viser tydelig hvilke konsekvenser manglende varemerkebeskyttelse kan få – også for store og etablerte merkevarer. Her er hva vi kan lære av denne saken:

• Selv globale merkevarer kan bli stanset av lokale rettighetshavere hvis varemerket ikke er sikret tidlig.

• En registrering i ett land gir ikke automatisk rettigheter i andre – rettighetene må sikres i hvert marked.

• Forhandlinger om varemerker kan bli kostbare og tidkrevende, særlig når rettighetene allerede er etablert hos andre.

• Nettbruk av et varemerke kan også være et inngrep, dersom det retter seg mot kunder i et marked hvor andre har enerett.

• Strategisk varemerkebeskyttelse før markedsinngang er en investering som kan forhindre tapte muligheter.

Kort sagt: Topshop-saken er et tydelig eksempel på at varemerkerettigheter ikke kan tas for gitt. Med riktig strategi og rettidig registrering kunne utfallet i Norge blitt helt annerledes – og planene for markedslansering blitt en realitet i stedet for et strandet prosjekt.

Kilder

• Bergensavisen, «I strid med merke-gigant», 2. juni 2010

• Dagens Næringsliv (D2), «Topshop gir ikke opp Norge», 23. juli 2010

• Dagens Næringsliv, «Mer trøbbel for Topshop i Norge», 5. november 2010

• Dagens Næringsliv, «1,5 mill. stoppet Topshop i Norge», 12. februar 2011