Varemerkebeskyttelse i utlandet
Markedene blir stadig mer globaliserte, og norske virksomheter konkurrerer i dag side om side med aktører fra hele verden. Samtidig viser statistikk fra Patentstyret at det klare flertallet av varemerkesøknader i Norge sendes inn av utenlandske søkere – et tydelig tegn på hvor internasjonalt varemerkearbeidet har blitt.
For norske bedrifter som vil vokse utenfor landets grenser, er derfor rettidig varemerkebeskyttelse i utlandet avgjørende for å sikre eierskap, forutsigbarhet og handlingsrom i nye markeder.
Hva er den geografiske rekkevidden av et varemerke?
Et varemerke gir enerett til å bruke et navn, en logo eller et annet kjennetegn – men vernet gjelder bare der hvor merket faktisk er registrert.
Det klare utgangspunktet er enkelt: Varemerker er kun beskyttet, og kan kun håndheves, i de landene og jurisdiksjonene hvor de er registrert. Et norsk varemerke gir altså rettsvern i Norge, men kan ikke påberopes i Sverige, Danmark eller andre land. På samme måte må utenlandske aktører som ønsker eksklusivitet i Norge investere i norsk varemerkebeskyttelse.
For store globale selskaper er dette en selvsagt del av forretningsstrategien. Internasjonale merkevarer som Apple, Coca‑Cola og Nike forvalter varemerkeporteføljer som består av tusenvis av individuelle registreringer over hele verden. Grunnen er enkel: varemerkerettigheter er territorielle – og skal du ha rettigheter internasjonalt, må du sikre dem internasjonalt.
Når bør internasjonal beskyttelse vurderes?
Alle norske virksomheter bør sikre sine varemerker nasjonalt. For mange stopper imidlertid ikke ambisjonene ved landegrensen. Spørsmålet om internasjonal varemerkebeskyttelse beror på en konkret vurdering av hvor virksomheten har – eller planlegger å få – aktivitet.
En enkel tommelfingerregel er å sikre varemerket i landene du skal drive virksomhet, salg eller markedsføring:
Virksomhet: Har du fysisk tilstedeværelse, kontor, datterselskap eller produksjon i andre land, bør du etter vår vurdering umiddelbart sikre varemerkebeskyttelse i disse landene.
Salg: Selger du varer eller tjenester til kunder i utlandet – enten via nettbutikk eller distribusjon – bør du registrere varemerket i de markedene salget er rettet mot.
Markedsføring: Også ren markedsføring mot utlandet kan utløse behov for vern. Et typisk eksempel er norske aktører innen turisme som markedsfører opplevelser mot utenlandske kunder.
Sikrer du rettighetene tidlig, slipper du å endre navn, logo eller strategi fordi konkurrenter kom deg i forkjøpet.
Klar for å utvide vernet?
Hos nyttvaremerke.no hjelper vi deg med å sikre varemerket i alle land du planlegger virksomhet, salg eller markedsføring.
Vi utformer strategien, sender inn søknadene og følger prosessen til alt er på plass – enten du skal ha vern i EU, USA eller andre land gjennom Madrid-protokollen.
Hvordan beskytte varemerket internasjonalt
Det finnes to hovedveier for internasjonal varemerkeregistrering: gjennom Madrid-protokollen eller via nasjonale søknader (også kalt direkte søknader).
Madrid-protokollen
Madrid-protokollen er en internasjonal ordning administrert av WIPO (Verdensorganisasjonen for immaterielle rettigheter). Ordningen gjør det mulig å sende én samlet søknad basert på en norsk varemerkesøknad eller -registrering, og deretter utpeke de landene du ønsker vern i.
Bruken av Madrid-protokollen har følgende fordeler:
Én søknad, én valuta, én fornyelsesdato – forenkler håndteringen av internasjonale varemerker.
Mulighet for gradvis utvidelse – du kan senere legge til flere land uten å starte på nytt.
Kostnadseffektivt når du skal beskytte merket i mange land.
Nasjonale søknader
Alternativet til Madrid-protokollen er å sende direkte søknader til hvert enkelt lands varemerkemyndighet – for eksempel det amerikanske Patent and Trademark Office (USPTO) eller det japanske Patent Office (JPO).
Sammenlignet med Madrid-protokollen, har nasjonale søknader følgende fordeler:
Krever ikke en norsk basissøknad eller basisregistrering
Kan være billigere og raskere dersom du kun skal beskytte varemerket i få land og jurisdiksjoner.
Er den eneste måten å oppnå varemerkebeskyttelse i land og territorier som ikke er tilknyttet Madrid-protokollen, som Hong Kong og Taiwan.
Valget mellom Madrid-protokollen og direkte søknader avhenger av antall jurisdiksjoner, tidshorisont og kostnadsnivå. Som hovedregel anbefales Madrid-protokollen for bred internasjonal beskyttelse, mens direkte søknader passer best for målrettede, mindre ekspansjoner.
Kort om varemerkebeskyttelse i EU
Et EU-varemerke (European Union Trade Mark, EUTM) gir rettsvern i samtlige 27 medlemsland gjennom én enkelt søknad til EUs immaterialrettskontor (EUIPO). Dette er ofte den mest kostnadseffektive løsningen for norske virksomheter som opererer i flere europeiske markeder.
EU-varemerkebeskyttelse kan enten oppnås gjennom en direkte søknad til EUIPO eller ved å utpeke EU via Madrid-protokollen.
Vi i nyttvaremerke.no er autorisert til å representere klienter både overfor Patentstyret i Norge og EUs immaterialrettskontor (EUIPO) – slik at du kan håndtere alt gjennom ett kontaktpunkt.
Sikre internasjonal beskyttelse
Vi hjelper deg med varemerkebeskyttelse i utlandet – uansett hvor i verden du ønsker vern.
Gjennom Madrid-protokollen eller direkte søknader kan vi sikre rettighetene dine i alle jurisdiksjoner som tilbyr registreringssystemer for varemerker.
Dersom du ønsker registrering utenfor Norge eller EU, samarbeider vi med et etablert nettverk av IP-firmaer i utlandet som håndterer de lokale formalitetene på dine vegne.
Bare oppgi hvilke land du ønsker beskyttelse i når du fyller ut vårt bestillingsskjema – så tar vi hånd om resten.